Mange tenker på stress som utelukkende negativt og drømmer om et stressfritt liv. Det vi derimot snakker for lite om hvor naturlig og viktig stress er. Kunsten er dog å forstå stressystemets reaksjoner og behov. Det er først da vi kan begynne å bruke stresset til vår egen fordel. Stress er energi som er ment for å brukes, ikke for å sirkulere rundt i kroppen og skape trøbbel.
For å forstå stress konseptet bedre, hvor viktig stress er, og hvilke funksjoner det fyller må vi tilbake til våre forgjengere. Dette var mennesker som jaktet sin egen mat, kjempet mot sine fiender og løp ifra utallige farer i omgivelsene. Stressystemet (som jeg for enkelthetsskyld kaller det her) ble utviklet for å holde dine forgjengere i live. Det beskyttet dem mot farer og trusler, det gav dem krefter og energi slik at de skulle håndtere utfordringene sine. Vi kan med andre ord takke stressystemet vårt for at vi er her i dag, – og fremdeles jobber systemet knallhardt for at vi skal overleve og håndtere utfordringene våre. Det er likevel et problem. Verden har forandret seg, og måten vi lever livene våre på i dag er snudd helt på hodet siden huleboer livet. Stressystemet derimot, det har stått på stedet hvil. Da er det ikke rart at det melder seg noen utfordringer.
Vi går alle rundt med et innebygget, komplekst og nyansert stressystem som kontinuerlig skanner omgivelsene for farer, – og menneskekroppen har en unik evne til å gå i beredskap når hjernen har signalisert at det er viktig. Hvis hjernen din opplever noe som truende eller belastende, går kroppen umiddelbart i gang med å mobilisere energi. Rent biologisk gjør kroppen din da seg klar til strid. Fra et fysiologisk perspektiv handler denne energiberedskapen helt enkelt om å flytte mer blod og oksygen til musklene i tilfelle man må kjempe eller flykte fra situasjonen (fight or fligth). I tillegg pøser det sympatiske nervesystemet ut et ekstra lager av glykose i blodet slik at musklene skal få økt tilgang på energi. Og som om ikke det var nok, henger hormonsystemet seg på og frigjør stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin. Dette er stress hormoner som gjør oss enormt handlingssterke og på en brøkdel av et sekund kan vi gå i full beredskap. Pulsen og blodtrykket øker, fokuset og alle sanser skjerpes. Du er rett og slett et vandrende kraftvekt med stressystemet som en helt sentral motor. Slik sett er stress et energiskapende vidundermiddel, klar for å bli tatt i bruk når du trenger ekstra energi og drahjelp for å håndtere de utfordringer som møter deg.
Stress er et komplekst fenomen som påvirkes og kan forklares på mange måter. Men stress som et svar på krav eller belastning plassert på kroppen, uavhengig av stressfaktorenes natur, ble av dine forgjengere primært brukt som energi gjennom kroppsbruk. De beveget seg ut av det. Vår verden ser imidlertid helt annerledes ut. I den industrialiserte og teknologiske verden leves liv med minimal forflytning og kontinuerlige stresspåslag. Vi beveger oss mindre enn noen gang mens stressystemet kontinuerlig preppes med potensielle trusler (stressorer) i omgivelsene. Vi blir utsatt for helt andre «trusler» enn våre forgjengere, men endeløse «to do» lister, krevende tidsfrister og forventninger fra alle kanter kan lett gi en følelse av å aldri strekke til. Dette gjør oss stresset. Disse stressorene er på ingen måte livstruende, men slike kontinuerlige forstyrrelser kan fort sette alarmsystemet i gang, og hos noen føre til en forhøyet aktiveringstilstand over tid.
Du har sikkert allerede erfart hvor mye stressnivået påvirker livskvaliteten din. Langvarig stress er et utfordrende problem i hele det globale samfunnet. Noen vil hevde at vi stresser mer enn noen gang, andre igjen vil si at vi ikke er mer stresset enn det våre forgjengere var. Dette vet man ikke med sikkerhet, men det er likevel godt dokumentert at det er sammenheng mellom vedvarende stressbelastninger og fysiske og psykiske plager. Stress over lengre tid setter fart på aldringsprosessen, hukommelsen reduseres, søvnkvaliteten svekkes, humøret svinger og vi blir mindre sosiale. I tillegg er vi mer utsatt for hjerte- og karsykdommer, depresjon og overvekt. Langvarig stress har også negativ innvirkning på immunsystemet og betennelsesprosesser. Listen over de negative konsekvensene av vedvarende stress er lang.
Samtidig som vi opplever en økning av stressrelaterte plager er vi urovekkende lite aktive. Fysisk inaktivitet er rangert som en av de hyppigste årsaker til dødelighet. Naturlig bevegelse er for mange en stor mangelvare. 75% av oss er helt inaktive eller ikke aktive nok til å få noen helsegevinst, og norske 15 åringer bruker i dag gjennomsnittlig 73% av sin våkne tid i ro. Og selv etter alt vi vet om den fysiologiske stressreaksjonen og at kroppen er skrudd sammen for å ta i bruk denne ressursen, velger de fleste av oss, paradoksalt nok, å sitte i ro når vi kjenner på stresset.
Stress er en ressurs som må brukes – og kroppen er vårt viktigste verktøy. Det er ikke stresset i seg selv som er farlig for oss, men å bli «sittende fast» i stresset er det. Det er nemlig slik, at de beskyttende fysiologiske reaksjonene som akutt stress gir, har motsatt effekt hvis stresset vedvarer over lang tid. Når stresset blir sirkulerende rundt i kroppen for lenge, kan det bryte deg ned istedenfor å bygge deg opp. Stresset må ut av kroppen, – det er til for å brukes. At bevegelse og fysisk aktivitet har en rekke positive helsemessige gevinster er allment kjent, men at bevegelse er en viktig mestringsstrategi snakker vi for lite om.
Gjennom bevegelse kan du ta i bruk energien som stressystemet produserer. I tillegg reagerer hjernen positivt på bevegelse ved at den signaliserer at «faren» er over. Aktiviteten i amygdala reduseres og kortisolnivåene synker slik at du kan slappe av. Dette er viktig, da langvarig stress også kan betraktes som en ubalanse mellom aktivering og hvile. Bevegelse vil umiddelbart beskytte hjernen og kroppen din. Jevnlig fysisk aktivitet eller bevegelse vil gjøre deg mer robust, gladere, roligere – og mindre stresset. Hvordan du beveger deg er ikke det vesentlige her, det handler om at du faktisk gjør det. Du trenger ikke holde på i timevis, men jevnlig bevegelse påvirker stressnivået ditt kanskje mer enn du tror. Når stresset er ute av kroppen kan stressresponsen fullføres. Slik kan bevegelse forhindre en kontinuerlig forhøyet stressaktivering. Det er ikke sikkert problemene eller truslene (stressorne) dine forsvinner, men stressresponsen din dempes, – en viktig faktor i all stresshåndtering.
Stress kan være vanskelig å leve med, men det er umulig å leve uten. Heldigvis er det slik at når stress kanaliseres riktig, kan det håndteres på en god måte – og gjennom bevegelse og fysisk aktivitet setter du hjernen og kroppen din i en bedre posisjon for håndtering av de utfordringene livet byr på. Slik kan stress brukes som energi – å gi grobunn for flere mestringsopplevelser.
«Uten stress – ingen mestring»
Referanser:
Eriksen, H. R., Hellesnes, B., Staff, P., & Ursin, H. (2004). Are subjective health complaints a result of modern civilization? International Journal of behavioral medicine, 11(2), 122-125.
Gerber, M., & Pühse, U. (2009). Do exercise and fitness protect against stress-induced health complaints? A review of the literature. Scandinavian journal of public health, 37(8), 801-819.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2020). Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029. Sammen om aktive liv.
Hansen, A. (2017). Hjernesterk: hvordan fysisk aktivitet styrker hjernen. Cappelen Damm.
Klaperski, S., von Dawans, B., Heinrichs, M., & Fuchs, R. (2013). Does the level of physical exercise affect physiological and psychological responses to psychosocial stress in women?. Psychology of Sport and Exercise, 14(2), 266-274.
Meld. St. 19 (2018-2019). Folkehelsemeldinga – Gode liv i eit trygt samfunn.
Nagoski, E., & Nagoski, A. (2020). Burnout: the secret to unlocking the stress cycle. Ballantine Books.
Rod, N. H., & Jahr, M.-C. (2019). Stress og helse: årsaker, helsekonsekvenser og sosial ulikhet (1. utgave.). Gyldendal.
Stults-Kolehmainen, M. A., & Sinha, R. (2014). The effects of stress on physical activity and exercise. Sports medicine, 44(1), 81-121.
Suzuki, W., & Fitzpatrick, B. (2015). Healthy brain, happy life: A personal program to activate your brain and do everything better. Dey St.
Tsatsoulis, A., & Fountoulakis, S. (2006). The protective role of exercise on stress system dysregulation and comorbidities. Annals of the New York Academy of Sciences, 1083(1), 196-213.
Wilhelmsen, I., Mulindi, S., Sankok, D., Wilhelmsen, A. B., Eriksen, H. R., & Ursin, H. (2007).Subjective health complaints are more prevalent in Maasais than in Norwegians. Nordic journal ofpsychiatry, 61(4), 304-309.