God helse har til alle tider vært av essensiell betydning og en viktig verdi for mennesket. Helsen vår er vevd inn i alle sider av livet og samfunnet vårt. God helse handler i stor grad om god livskvalitet. Det handler om frihet og god fysisk funksjon. Mange knytter også god helse til kognitivt og følelsesmessige velvære, der mestring, selvtillit, glede og fellesskap er sterke fellesnevnere.
Stress er ofte et begrepet som dukker opp når vi snakker om helse, kanskje spesielt når vi sliter med helsen vår. Negativt og langvarig stress kan være en direkte årsak til dårlig helse og det kan forverre forløpet til plager og sykdom gjennom andre underliggende årsaker. Hjerte-/kar lidelser, diabetes, overvekt, nedsatt immunforsvar og fordøyelsesbesvær er bare noen fysiske symptomer på mulige konsekvenser av vedvarende stressbelastning. Det er godt dokumentert at langvarig stress kan føre til psykiske (mentale) helseplager som utmattelse, nedstemthet og kronisk tretthet. Det er også vist klare sammenhenger mellom vedvarende stress og symptomer på angst og depresjoner.
Vår mentale helse er sterkt forbundet med hvordan man håndterer stress. God mental helse kan enkelt forstås som vår evne til å nyte livet og samtidig ha evner og ressurser til å håndtere normale mengder påkjenninger som livet byr på. På mange måter handler god mental helse om å klare å stå i motstand og å komme tilbake fra motgang. Det kan med andre ord være mye god psykisk helse i møte med krevende og/eller stressende utfordringer. Men når redusert interesse og glede vedvarer over tid, eller utrygghet, unnvikelse og bekymringer fyller hverdagen i måneder og kanskje år skal man være på vakt. Dette kan bli svært belastende og alvorlig for den det rammer. Forskning viser at personer som over tid opplever mye stress, og som samtidig rapporterer om mange psykiske utfordringer i hverdagen, er en gruppe som det er grunn til å være spesielt bekymret for.
Et forskningsfelt i vekst, er den positive innvirkningen fysisk aktivitet kan ha på vår mentale helse. Det er klare indikasjoner på at høyt opplevd stressnivå ofte blir assosiert med negativ helseatferd som blant annet mangel på fysisk aktivitet. Fysisk aktive personer antas å være mer robust og motstandsdyktig mot de negative konsekvensene stress. Samtidig har aktive personer økt sannsynlighet for å kunne håndtere stressfulle hendelser i framtiden. Tilstrekkelig fysisk aktivitet har også vist å kunne dempe stressresponsen og kan fungere som buffer mot uønskede effekter og negative konsekvenser av stress. Fysisk aktive personer rapporterer også om færre depressive og angst relaterte symptomer. Bare å bytte ut 15 minutters sofasitting med 15 minutters løping, kan redusere risikoen for å bli deprimert med 26 prosent. Tenkt på det! Fysisk aktivitet og trening er med andre ord en helt fantastisk stressmedisin og svært viktig for god mental helse.
Noe av det som skjer som følge av et økt aktivitetsnivå (som i seg selv er et stresspåslag), er at etter du har trent vil aktiviteten i stressresponsen og det sympatiske nervesystemet dempes, stresshormonene synker og du vil føle deg roligere. Dersom du fortsetter å trene regelmessig vil stresshormonene (kortisol, adrenalin og nor-adrenalin) etter hvert stige mindre og mindre for hver gang du trener – og tilsvarende synke mer og mer etter treningen. Kroppen din lærer altså å ikke reagere like sterkt på stress hvis du er regelmessig aktiv. På denne måten styrker du kroppens stresstoleranse. I tillegg er det vist at regelmessig trening og fysisk aktivitet bidrar til at kortisolnivåene ikke øker like mye når du utsettes for annen type stress belastning, som for eksempel stress på jobben eller andre stressrelaterte påkjenninger i hverdagen. Fysisk aktive personer er også mindre utsatt for utmattelse og vedvarende trøtthet, og har i tillegg større evne til å restituere etter stress belastninger.
Det er vanskelig å slå fast hvor intensivt eller hvor lenge du bør bevege deg for å senke stressnivået eller gjøre deg mer motstandsdyktig mot stress. Forskning viser at både høy og lav intensitet gjennom ulike aktivitetsformer kan fungere godt mot stress. Det gjør det derfor vanskelig å dra fram et komplett og skreddersydd treningsprogram basert på forskning. De individuelle variasjonene er store, – her finnes det ikke noe fasit svar. Det kan likevel se ut som at anbefalingene for fysisk aktivitet med 150 min aktivitet i uken er et godt utgangspunkt ikke bare din fysiske helse, men også for mentale helseutfordringer – der vi vet at vedvarende stress ofte spiller en sentral rolle. Selv om forskningen langt på vei viser noen tydelige mønstre og sammenhenger, er det behov for ny kunnskap som bedre kan belyse årsakene til og konsekvenser av det stresset som mange opplever i dagens samfunn. Det vi imidlertid kan slå fast, er at all bevegelse teller. Det finnes nemlig ikke en nedre grense for når fysisk aktivitet begynner å hjelpe på helsen din. Hvert eneste skritt teller, du vil få umiddelbar effekt.
«Hvis du er stresset, gå deg en tur. Hvis du fortsatt er stresset, gå deg enda en tur«