Vi lever i distraksjonenes tidsalder. Informasjonsjonsstrømmen bare øker og øker. Det blitt en vane, eller uvane å la seg distrahere og vi har langt på vei akseptert at det er greit å bli kontinuerlig forstyrret. Vi er mer eller mindre alltid tilgjengelig og vi tror at multitasking er bedre enn singel taksing. Livet bare skjer, oppgavene bare kommer, så henger man seg på uten at valgene og reaksjonene foregår bevisst. I et slikt modus er det nærmest umulig å finne ro og å være tilstede. I samme rennet mister man kontakten med seg selv og hva som egentlig er viktig for oss. Stresset tar oss og vi flyr rundt i håp om å rekke over enda litt til. Slike trekk er mer vanlig enn uvanlig for veldig mange. Opplevelse av å være nærværende, til stede, finne roen er for mange blitt en knapphetsgode, en mangelvare, eller en sår lengsel. Mange vet heller ikke hva det vil si å være til stede. Det er blitt viktigere enn noen gang å verne om sin mentale kapasitet, sette grenser for vår tilgjengelighet og for hva som skal få lov å fylle vårt dyrebare sinn.
Vi mennesker har absolutt evnen til å gjøre mye og ofte, men ikke alt på en gang og i hvert fall ikke over lengre tid. Kanskje har vi glemt noe så basalt som å se verdien av å stoppe opp, ta pauser, puste rolig – kjenne på stillheten. Det er lett å glemme i all travelheten at vi langt på vei selv kan velge hva vi ønsker skal få ta plass i livene våre og hvordan vi ønsker å forholde oss til det. Forskning viser at tilstedeværelse og ro er en helt sentral ingrediens for god livskvalitet og livsglede. Det gjør oss mer robust og mindre stresset. Samtidig er det vist å være minst like viktig for vår effektivitet, vårt fokus og for gode prestasjoner.
Det er ingen tvil om at det er viktig å være bevisst på hvordan omgivelsene påvirker oss når informasjonsstrømmen er så stor og kravet om tilgjengelighet kontinuerlig trykker på. Det vil derfor være verdifullt å utvikle et nyansert og bevisst forhold til hva som skal få lov å stjele av vårt fokus og vår energi. Det finnes ikke én vei til å oppleve mer ro eller økt tilstedeværelse. Vi er alle forskjellige og vi har ulike måter å få dekket våre behov på. Men kildene til ro ligger i kroppen, i tankene og følelsene våre. Første bud er å begynne å legge merke til hva som foregår i oss selv. Fremgangsmåtene er dog mange, derfor må vi her, som på mange andre områder i livet – finne vår egen vei. Det viktigste er ikke hva du gjør. Det viktigste er at du gjør noe – som fungerer for deg – og det må gjøres regelmessig. Det må utforskes igjen og igjen. Til slutt kan det bli en god vane, og det er alltid en sikker vinner.
De siste årene har jeg selv gått inn for å øve på å skape mer ro og stillhet i min egen hverdag. Selv om livet mitt på mange måter er like travelt og kanskje travlere enn før, har jeg likevel valgt å stoppe opp oftere, prioritert stillhet oftere, pustet rolig oftere, kjent etter og lyttet mer til kroppen og egne behov – oftere. Min motivasjon til å utforske dette landskapet ytterlige handler om min store interesse for stressforskning, – og i min rolle som fysisk og mental trener er tematikken høyaktuell. I tillegg ønsket jeg å oppleve mer ro og økt fokus i min egen hverdag. Spesielt som Ph.d. stipendiat har jeg kjent på et stort behov for tilstedeværelse og fokus når jeg jobber. Fordypning krever dyp konsentrasjon. Det har vært helt nødvendig for meg å stenge ute distraksjoner, slik at jeg kan være til stede og oppleve ro når jeg arbeider.
Å prioritere et frirom med stillhet og ro i hverdagen kan likevel gi meg følelsen av at “dette har jeg ikke tid til”. Uroen kan brått komme kastende over meg. Å sitte stille og “bare” fokusere på pust i 15 minutter kan noen ganger virke som en evighet. Stillheten som kan få meg til å føle meg litt rar og rastløs. Bare prøv å sett deg ned i ti minutter uten å gjøre noe eller si noe. Bare vær der du er – pust dypt og rolig og ta i bruk sansene dine. Hvis du ikke har trening i dette, kan jeg garantere at du veldig fort blir urolig og at tankene fyker overalt. Kanskje det også dukker opp ubehagelige følelser. Ubehaget og uroen som dukker opp når vi sitter stille og fokuserer på pusten handler i stor grad om at vi befinner oss i ukjent farvann. De fleste av oss har ikke trening i dette. Hjernen vår er topptrent til å jobbe-på. Den er programmert til å være i høygir og til å skifte lynraskt mellom oppgaver. Men hjernen, på lik linje med kroppen vår fungerer mer optimalt hvis vi gir den tilstrekkelig med pauser, – og mikropauser kan gjøre underverker.
Min vei for å finne tid til mer ro og mentale avbrekk har vært gjennom bevisst bruk av pusten. Hver eneste dag tar jeg meg nå tid til rolige pust med fokus på aktiv tilstedeværelse. Noen dager er avbrekkene korte, andre dager lengre. Noen dager trener jeg på dette i bevegelse, andre dager sitter jeg helt i ro. I dette stille rommet, i disse små pausene, har jeg gradvis opparbeidet meg en økt dybde og forståelse av meg selv, hva som er viktig for meg og hva jeg ønsker å få til. Gjøremålslisten blir ikke kortere av å fokusere på pusten, det fjerner heller ikke distraksjonene eller arbeidsmengden, men i denne tilstedeværelsen dukker roen opp og det har hjulpet meg å forstå mer av hva jeg trenger. I møte med distraksjoner og konstante forstyrrelser kan pusten gi tilgang på et stille rom i seg selv, uavhengig av hvor jeg befinner meg og hva som foregår rundt meg. Gjennom pusten har jeg etter hvert klart å koble meg på øyeblikket og re-sette meg selv både fysisk og mentalt. Dette har gitt meg en sterkere nærhet til øyeblikket. Det har økt produktiviteten og konsentrasjonen min og det regulerer stressnivået mitt.
Det betyr imidlertid ikke at jeg alltid er rolig nå. Det kan absolutt “koke” innimellom og jeg kan fremdeles miste fatningen og fange meg selv i “hamsterhjulet”. Men jeg klarer å hente meg inn igjen raskere og ser tydeligere det gamle mønsteret mitt. Denne bevisstheten gjør at jeg kommer i posisjon til å ta aktive valg i forhold til den den situasjonen jeg står i. Treningen har gjort at jeg nå føler at jeg står stødigere og ser ting tydeligere. Jeg opplever økt evne til styre fokus og til å prioritere. Det har likevel tatt tid. Nye mønstre krever innsats og må holdes vedlike. Men gradvis har ro, pust og tilstedeværelse blitt en helt essensiell grunnpilar i min hverdag.
Mange vil knytte denne type trening til det man kaller for mindfulness og/eller meditasjon. Og min tilnærming kan absolutt kobles til disse terminologiene. Jeg har lest forskning, vært på kurs og prøvd ulike online program. Men mest av alt har jeg erfart ting selv, kjent etter, lyttet og laget min egen vei. Mindfulness og meditasjon blir ofte omtalt som nyttige verktøy for å oppleve mer tilstedeværelse og ro i livet. Det finnes etter hvert også gode vitenskapelige bevis på at det fungerer. Mindfulness og meditasjon handler i enkel forstand om å være til stede i øyeblikket. Av den grunn blir det også brukt aktivt som stresshåndterings verktøy, da det i all stresshåndtering er essensielt at vi klarer å forholde oss til det som er – akkurat nå – uten at tankekjøret eller aktiveringen tar overhånd. Det handler i enkel forstand om å beholde roen.
Er du nysgjerrig på dette selv, – begynn i det små og tenkt enkelt. Eksempelvis: Når jeg er med deg, er jeg med deg. Når jeg er her, er jeg her. Når jeg gjør dette, gjør jeg dette. Registrer hvordan du puster. Akkurat nå. Det er i prinsippet enkelt, men du vil likevel erfare at det er vanskelig. Hvis du merker at hodet driver og planlegger, bekymrer seg eller dras mot helt andre ting enn det du faktisk holder på med (noe som er helt normalt og kommer til å skje), er pusten et fantastisk verktøy for å ta tak i øyeblikket. Den tvinger deg tilbake til her og nå enten du vil eller ikke. For ett åndedrag er ett åndedrag. Det er akkurat nå, det kommer aldri tilbake. Øv på å legge merke til når tankene vandrer (registrer), omdiriger de så tilbake til pusten. Igjen, igjen og igjen …. Klarer du å holde fokus på det, er du på god vei. Sakte, men sikkert vil følelsen av tilstedeværelse og ro komme snikende på, nærmest som et usynlig slør. Det hele er fremdeles et lite mysterium for meg. Men jeg har lært at tilstedeværelse og ro er noe jeg selv kan velge, hver eneste dag – og pusten er en viktig nøkkel.
“Whatever the present moment contains, accept it as if you had chosen it”