Etter kun noen måneder som ny i jobben som PhD stipendiat på Høgskolen på Vestlandet (Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett), må jeg si at jeg har følt meg rimelig overveldet. Jeg har kjent på både frykt og usikkerhet. Kommer jeg til å klare det? Er jeg god nok? Jeg har egentlig aldri sett på meg selv som en akademiker. Samtidig vet jeg at dette er en utfordring jeg ønsker. Jeg er her for å lære og føler meg først og fremst heldig og privilegert.
Mitt prosjekt skal ha læring, stress og mestring som hovedingrediens. Dette er jeg nysgjerrig på. Stress og mestring er ord som vi omgir oss med i dagligtalen. Det er universelt og uunngåelig. Vi lever i et samfunn der stress ligger høyt på oppe på agendaen. Det er noe vi alle kjenner på. Vi føler oss ofte rastløs, urolig, anspent, forhastet og overveldet. Livsstilen vår er preget av fart, tidspress, konkurranse, usikkerhet, sammenligning- og vi er konstant tilgjengelig. Vi multitasker mer enn vi single tasker. Vi løper fra den ene arbeidsoppgaven til den andre. Stopper ikke opp. Puster nesten ikke. Finner ikke roen. Forskning viser at også barn og unge rapporterer et høyt stressnivå. Mye av stresset og psykiske helseplager er knyttet til skole og skoleprestasjoner. Vedvarende stress er blitt mer vanlig enn uvanlig for veldig mange. Hvorfor er det blitt slik?
På den andre siden er det viktig å ikke glemme nytten av stress. Vi mennesker har stresset gjennom hele historien og stressresponsen er en viktig mekanisme for overlevelse. Men før i tiden trengte vi stressresponsen på en helt annen måte enn vi gjør i dag. Og selv om livsstilen og farene rundt oss er av en helt annen karakter i dag enn for våre forfedre, så har ikke stressresponsen endret seg. Dette er kanskje noe av utfordringen? I kulturer som vi muligens anser som “stressfrie”, rapporteres det også om høyt stressnivå. Forskning viser at man stresser mye og blir rammet av subjektive helseplager også i helt andre kulturer enn den vestlige verden. Kanskje er stress fenomenet blitt et større kulturelt problem enn det vi er klar over? Er stress blitt på “moten”, og er det blitt “status” å være stresset? Det er aktuelt, viktig og behov for mer forskning på fagfeltet. Både for å lære mer, men også for å identifisere effektive verktøy slik at man blir i stand til å forstå hvordan vi kan takle og tåle stress bedre.
For hva er egentlig stress? Det er et vanskelig og komplekst fenomen. Ulike fagtradisjoner har ulike forklaringsmodeller og vinklinger på fenomenet. I hjernen vår finnes det et fryktsenter (amygdala) hvor det sendes ut signaler om å sette kroppen i beredskap hver gang vi opplever frykt, press eller fare, reell eller ikke reell. Vi trykker på gassen (det sympatiske nervesystem), og girer opp. Kortisol, adrenalin og andre hormoner slår seg løs, og de ressursene som en gang i tiden hjalp oss å kjempe eller flykte får høy prioritet. Når faren oppleves som over, slipper vi gassen og bremser ned (det parasympatiske nervesystem)- og forhåpentligvis klarer vi å roe oss. Dette er normale og viktige prosesser som går i sykluser dag inn og dag ut, hele livet. Utfordringen er at det er mye vanskeligere å gire ned enn å gire opp, og mange ender opp i en konstant oppgiret tilstand. Når det blir ubalanse i dette regnskapet over tid, skal vi være på vakt. Flere undersøkelser tyder på at langvarig stress er nært forbundet med psykiske plager. Stress er vanskelig å definere, fordi det både er noe vi kan bli påført utenfra- og samtidig noe vi kan skape selv. Stress som stimulus (stressor), omhandler krav eller belastninger vi blir stilt overfor i ulike situasjoner. Hvordan vi opplever ulike stressorer avhenger også av vår subjektive oppfattelse og vurdering av situasjonen. Stresset oppstår når en person opplever manglende samsvar mellom krav og forventninger i bestemte situasjoner.
Kortvarig stress er sunt. Det er faktisk bra for oss. Vi trenger å pushes ut av komfortsonen innimellom. Vi har godt av utfordringer og vi tåler at det “koker” litt. Det positive stresset er en viktig og nødvendig respons i form av økt aktivering. Og selv om stressresponsen kan oppleves som ubehagelig, utgjør kortvarig økt aktivering ingen helsefare, men kan derimot være med på å fremme atferd, helse og prestasjon. Det som ikke er bra- er å være i en slik tilstand for lenge av gangen. Vi trenger også pauser, hvile, avbrekk, ro. Langvarig stress oppstår når kravene overstiger din egen evne til å håndtere belastningen over tid. Tegn på negativt stress kan være en følelse av kronisk uro, smerter, tankekjør, en følelse av at tiden aldri strekker til og at du ikke får tid til deg selv (dette er bare noen eksempler). Slik kan vi holde på i lang lang tid. Noen av oss kan også ende opp i en kronisk oppgiret tilstand, uten å merke det. Da kan man fort havne i en vedvarende stressaktivering, – det kan man bli syk av. Mange vet heller ikke hvordan de skal håndtere stresset. Hvordan kan vi få en bedre forståelse av stress som begrep og fenomen, slik at det kan hjelpe oss med dagens utfordringer?
Mestringens betydning for enkeltmennesker er stor. Mestring kan gi glede, mening og overskudd. Mestringsbegrepet er som stress sammensatt og vanskelig å definere entydig. Hvilke aspekt ved mestring som vektlegges, og hvilke forhold fagpersoner mener fører til mestring, varierer mellom ulike fagområder og teoretiske tradisjoner. Men mestring blir ofte knyttet til individets subjektive forventing om å kunne klare den eller de aktuelle oppgavene i forbindelse med krav og belastning. Det som oppleves som utfordrende og truende for noen, kan oppfattes som overkommelig og behagelig for noen andre. Her er det store individuelle forskjeller. Dette gjør det også komplekst. Vi har et stort behov for å føle at vi håndterer utfordringene våre. Men er det blitt slik at vi må føle mestring på alt vi gjør for å ha det bra i livet, i fare for å miste troen på oss selv?
Mestringsevner og stresshåndtering har etter mitt syn en viktig funksjon og kan få en betydelig innvirkning på menneskers liv. Min antagelse er at hvordan vi tolker og forstår disse begrepene også er helt avgjørende hvor hvordan man håndterer og tar dem i bruk. Målet med mitt PhD prosjekt er å få en ny og dypere forståelse av fenomenene stress og mestring i ulike undervisnings- og læringssituasjoner. Vi skal forske og hvordan teknologi og digitale verktøy kan støtte studenters stresshåndtering. Aktive digitale læringsstrategier vil bli brukt som pedagogisk verktøy. Hensikten er å utvikle ny kunnskap om hvordan man kan legge til rette for bedre stresshåndtering i utdanning.
“It is not stress that kills us, it is our reaction to it” – Hans Selye-
