“Success consists of going from failure to failure without loss of enthusiasm.”
–Sir Winston Churchill
Titler, status, posisjoner og materialistiske ting er for veldig mange en generell oppfatning av suksess og vellykkethet. Denne tankegangen har dype røtter i vår kultur og vårt samfunn. Jo mer vi har, jo mer vi oppnår, jo viktigere er vi. Vi ser det overalt; i idretten, på skolen, på arbeidsplassen, i familien, i vennegjengen. Vi foretrekker synlige og raske resultater og vi hyller det. Gjør vi ikke? Det er ikke noe galt å være ambisiøs, ville noe, jobbe for store mål og sette høye standarder for seg selv. Verden trenger flere slike mennesker. Jeg elsker å jobbe med mennesker som vil noe, som jobber hardt for noe de tror på. Det er ingenting som inspirerer meg mer. Spør du meg bør den underliggende drivkraften for å oppnå dine mål og drømmer ha en underliggende interesse, en mening, en lidenskap, en lyst og nysgjerrighet på deg selv og på hva du kan få til, mer enn hva du tror andre forventer av deg.
Men vi er redde for å feile, for å ikke strekke til, for å ikke passe inn. Vi er redde for hva andre vil si, for å ikke være god nok. Slik kan frykten fort bli en negativ drivende faktor og stå i veien for det vi ønsker å oppnå. For hva skjer hvis våre standarder for hva vi verdsetter som suksess utelukkende handler om hva vi klarer å oppnå av resultater, posisjoner og status. Vil ikke dette være med på å forsterke en mentalitet som skaper sammenligning, misunnelse og usikkerhet? Kan en slik forståelse av suksess forsterke frykten for å ikke føle seg god nok? For hva om vi ikke lykkes?
Veldig mange går rundt å ikke føler seg god nok. Hvor kommer dette fra? Er det omgivelsene våre som skaper dette? De kan iallefall være en sterk bidragsyter. Vi blir lært opp til fra tidlig alder at å gjøre feil er galt. Vi bør unngå det, hvis vi skal lykkes. Vi stigmatiserer dermed konseptet å gjøre feil, mange slutter “å prøve og feile” fordi vi blir redde for hva andre vil si hvis vi driter oss ut. I kjølvannet av dette mister mange også sin kreativitet og tro på seg selv. Med dette kan også vår egen verdi og identitet ende opp med å handle mer om hva vi tror andre tror om oss. Derfor strever vi med å unngå feil og prøver å leve opp til en illusjon av suksess som ligger i omgivelsene. Det ender opp med å handle mer om andre enn om deg selv. Det blir som å prøve å fremstå som vellykket uten å egentlig vite hvorfor.
“I am not who you think I am; I am not who I think I am; I am who I think you think I am“
– Charles Horton Cooley
På den andre og motstridende siden vet vi at viktige ingredienser for å oppnå suksess eller å lykkes er nettopp å streve, å gjøre feil, å endre kurs, om og om igjen, men likevel ikke gi opp. For er ikke suksess å tørre å vise sin sårbarhet og utilstrekkelighet, men likevel alltid reise seg igjen og gå på med nytt håp, pågangsmot og lærdom? Men det krever mot å gjøre det som krever mest. Det krever mot å skille seg ut og stå i det ubehagelige. Du vil kanskje føle deg beseiret på kort sikt, men du vil gå seirende ut på lang sikt. Kanskje dette ikke er nytt for deg, men likevel gjør vi mennesker ofte mer for å unngå kortsiktig smerte enn for å oppnå stor glede og det jeg vil kalle ekte suksess på lengre sikt.
Kanskje er det også er slik at vi overvurderer verdien av resultater og undervurderer verdien i all jobben som ligger bak. Vi glemmer prosessen og fokuserer mest på resultatet. De små daglige handlingene blir ikke viktige nok for oss. De er kjedelig og lite synlig, derfor mister det også sin verdi. Men de små vanene våre er viktigere for å lykkes enn vi ofte tror. En følelse av litt suksess hver dag, kan være det som avgjør om du til slutt oppnår de store seirene på lengre sikt. Jeg mener absolutt at resultater og mål er viktige, det er en viktig drivkraft i dem hvis det brukes på riktig måte. Likevel er det mange tror at suksess fører til lykke. Ved en slik tankegang tror jeg dog det er overraskende lett å gå i fellen; “bare jeg oppnår sånn og slik, skal alt bli bra”. Da kan man ende opp med å gå med en konstant følelse av at der du er nå, ikke er bra nok. Du glemmer å fokusere på det som kan gjøre deg bedre i dag, du glemmer å leve der du er, fordi du alltid jager noe annet.
Vi glemmer også at resultatet sjelden blir slik vi forventer og at de er over på et øyeblikk. Veien dit derimot,- det er der all tiden din legges ned. Det er der magien ligger, i kaoset, i strevet, i de vanskelige følelsene, i all viljestyrken,- det er her vi virkelig kan vise vår styrke. Min opplevelse er at veldig mange føler seg alene i krevende prosesser. For når ting er vanskelig blir vi usikker, da kommer også tvilen sigende. Kulturen vår har også her lært oss at fra tidlig alder skal vi stå på egne ben, være uavhengig og ikke til bry for andre. Derfor deler vi heller ikke hvordan vi har det når vi opplever motgang og strever i jakten på å få til noe. For mange er det et tegn på svakhet. Men, vi må be om hjelp når vi strever. Du vil fort oppdage at du ikke er alene.
Tenk deg dette; at suksess ikke bare handler om hvor mye man oppnår, men at suksess handler like mye om motet man har til å tørre å plassere seg selv ut av komfortsonen fordi man vil vokse som menneske, lære og bli bedre. At vi tør å gjøre feil uten å føle oss dårlige, og at vi tør å kjenne på frykten uten at den skal hemme oss til å oppnå det vi ønsker.
Jeg tror mange vil nikke og være enig i denne for noen kanskje klisjeaktige tankegangen. Paradokset er at vi alle står oppi disse motsetningene hver eneste dag, uten at vi tenker over hvordan det påvirker oss. Jeg har ikke oppskriften på hva som er suksess for deg. Men det er viktig å stille seg selv noen gode spørsmål innimellom. Dette vil øke din egen bevissthet på hva som virkelig er viktig for deg.
“Never say never, because limits, like fears, are often an illusions”
– Michael Jordan