Hva er det som former vår forståelse av stress og hvordan påvirker dette oss?
Selv om den umiddelbare forståelsen av stress kan synes å være uproblematisk fordi det er noe alle har et forhold til og ofte kjenner på i ulik grad, oppstår det raskt utfordringer når man skal forsøke å definere faglig hva som egentlig menes med begrepet. Stress fortolkningen er vid og kan knyttes til flere ulike fagfelt og fagtradisjoner. Populariteten til stress konseptet stammer i stor grad fra forskeren Hans Selye. Selye fokuserte i stor grad på de negative effektene av stress og hans arbeid påvirket en hel generasjon stressforskere. Media bidrar også i mange sammenhenger til å tegne et bilde av stress som noe skadelig. Selv om vi ser en utvikling som også i større grad løfter fram en sosial, kognitiv og emosjonell forståelse av stress, kan det se ut til at flesteparten av oss fremdeles oppfatter stress som synonymt med noe som er negativt for oss. På denne måten konstrueres vår forståelse av stress seg som et negativt fenomen inn i våre sosiokulturelle mønstre. Vi aksepterer stress som noe negativt, uten å stille spørsmål ved det.
Men det er viktig å reflektere over hvilke tenkemåter som er styrende for hvordan vi handler i et samfunn og hvilke konsekvenser dette får. Populariteten og oppmerksomheten til stressbegrepet med dets vage definisjon og dominerende negative tolkning, har opp gjennom historien, etter mitt syn, gjort noe med vårt ordforråd og tankesett omkring stress. Men stress er i seg selv ikke et problem. Det er muligens tankesettet vårt som er problemet? Vi er vitne til en utvikling i det moderne samfunnet der det er blitt vanlig å snakke om å være stresset uten å måtte avsløre årsakene til stresset. For meg kan det se ut til at stress brukes som synonym med utallige andre begreper, noe som gjør at «alt» blir stress. Dette er svært uheldig. Min oppfatning er at hvordan du forstår, tenker og snakker om stress, betyr mye for hvordan du oppfatter og håndterer stress i ditt eget liv. Oppsiden av stress er også godt dokumentert, men etter mitt skjønn kraftig underrapportert.
Tankesettet ditt og hvordan du snakker om stress er viktig. En god start er å begynne å tenke over hva du kaller «stress» i ditt eget liv og registrere hvordan du snakker om stress. Allerede her er jeg ganske sikker på at du kan avdekke en god del unødvendig bruk av begrepet. For sier du at ting er «stress», ja så er det mye større sannsynlighet for at det også blir det. Tankesett og selvoppfyllende profetier har mektig innflytelse på oss. Vi må ikke glemme at vi er avhengig av stress for å fungere. Uten stressresponsen hadde vi ikke overlevd, – den beskytter oss. Vi må stresses for å både lære og utvikle oss. Og selv om stressresponsen kan oppleves som ubehagelig, er den generelt tipp topp på kort sikt. Kortvarig stress kan føre til gode prestasjoner og økt fokus. Stress kan både skape og fremme viktige kvaliteter ved deg. Noen ganger trenger vi også stress for å prioritere riktig, slik at vi oppnår det vi ønsker. Men for mye stress, eller stress over for lang tid, vet vi ikke er bra for oss. Vi trenger også stressfrie soner. Spør du meg, er restitusjon fremdeles undervurdert.
Det har skjedd lite nytt i hjernen din siden steinalderen, – og vår form for stress handler om helt andre ting enn før i tiden. Stress i dag kan være så mangt. Det kan være alt fra helt vanlige hverdagsaktiviteter til ulike prestasjoner eller krevende livshendelser. I hverdagen kan det for eksempel handle om håndtering av massive mengder input og krav fra omgivelsene som kommer hver eneste dag. Man kan kjenne på evig jag om effektivitet og vellykkethet. Det kan handle om frykten for å ikke være god nok, frykten for hva andre sier om oss eller frykten for å ikke høre til. Dette er bare noen eksempler, men alt dette er følelser som kan sette i gang stressresponsen din. Hvordan du tolker disse stressorene, hvilke forventninger du har til deg selv og situasjonen du befinner deg i, er helt avgjørende for hvor stresset du blir. Dine tidligere erfaringer og tankesettet ditt er også faktorer som påvirker hvordan du håndterer stresset ditt.
Noe av utfordringene knyttet til stress i dag ligger muligens i vår forutinntatte negative forståelse og at vi ikke har lært oss hva stressresponsen egentlig er. Forholdet vårt til stress er rett og slett dårlig. Vi har heller ikke lært oss verktøyene for å håndtere det, og på grunn av ubehaget det kan medføre, prøver vi ofte å «flykte» eller unngå det. Men stressresponsen er kommet for å bli. Den har viktig informasjon til deg og prøver å fortelle deg noe. Kanskje vi kan begynne å lytte litt mer og bli litt mer nysgjerrig. Det er nemlig fullt mulig å trene på å forstå den. Det handler om økt bevissthet og økt kunnskap om hvordan vi reagerer i ulike situasjoner og hva vi trenger da. Stressresponsen er sterkt knyttet til følelser – derfor er evnen til å stoppe opp, tørre å kjenne etter og stille seg selv noen spørsmål, viktig for å gi en større forståelse og klarhet når stress oppstår.
Å hjelpe folk til å forstå de underliggende mekanismene for stress og hvordan dette påvirker oss er vesentlig. Jeg tror vi kan bli gode på stress! Jeg tror stress kan bli en superpower. Det betyr ikke at vi skal overse de negative følgende av langvarig stress. Men jeg tror det er lurt å endre holdningene våre til stress. Stresset eier ikke deg. Du kan sette deg selv i førersetet. Du kan nemlig velge selv hvordan du vil respondere på ulike stimuli. Slik tror jeg at vi kan bruke stress til noe konstruktivt og ta mer kontroll på hvordan vi ønsker at stress skal påvirke livene våre. Klarer vi det, vil forholdet vårt til stress bli bedre – det tror jeg er helt avgjørende for god livskvalitet.
«Between stimulus and response, there is a space. In that space is our power to choose our response.” – Viktor E. Frankl
For de interesserte:
Bakken, A. (2018 ). Ungdata Nasjonale resultater (NOVA Rapport 8/18). NOVA. Hentet fra http://www.forebygging.no/Global/Ungdata-2018.%20Nasjonale%20resultater.pdf
Bakken, A., Sletten, M. & Eriksen, M. E. (2018). Generasjon prestasjon? Ungdoms opplevelse av press og stress (2-2018). Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning. Hentet fra https://utdanningsforskning.no/artikler/generasjon-prestasjon-ungdoms-opplevelse-av-press-og-stress/
Ben-Avi, N., Toker, S. & Heller, D. (2018). “If stress is good for me, it’s probably good for you too”: Stress mindset and judgment of others’ strain. Journal of Experimental Social Psychology, 74, 98-110.
Larsen, R. P. (1996). Stress og mestring av stress. Oslo: Universitetsforl.
Lasarus, S. & Folkman, S. (1984). Stress. appraisal, and coping. Springer Pub. I: Co.
Lazarus, R. S. (1999). Stress and emotion : a new synthesis. New York: Springer.
Levine, S. (2005). Stress: an historical perspective. I Techniques in the Behavioral and Neural Sciences (bd. 15, s. 3-23). Elsevier.
Lillejord, S., Børte, K., Ruud, E. & Morgan, K. (2017). Stress i skolen – en systematisk kunnskapsoversikt. Hentet fra https://utdanningsforskning.no/globalassets/stress-i-skolen—en-systematisk-kunnskapsoversikt.pdf
Madsen, O. J. (2014). «Det er innover vi må gå» : en kulturpsykologisk studie av selvhjelp. Oslo: Universitetsforl.
Madsen, O. J. (2020). Livsmestring på timeplanen : rett medisin for elevene? Oslo: Spartacus.
McGonigal, K. (2016). The upside of stress: Why stress is good for you, and how to get good at it Penguin.
Monat, A., & Lazarus, R. S. (1991). Stress and coping : an anthology (3rd ed., pp. XXI, 598). Columbia University Press.
Ursin, H. & Eriksen, H. R. (2004). The cognitive activation theory of stress. Psychoneuroendocrinology, 29(5), 567-592.
Uthus, M. (2017). Elevenes psykiske helse i skolen : utdanning til å mestre egne liv. Oslo: Gyldendal akademisk.
Vollestad, V. & Bua, P. B. (2020). Hva er greia med meg – og deg og alle andre? : en håndbok i psykisk helse (1. utgave. utg.). Oslo: Gyldendal.
Selye, H. (1936). A syndrome produced by diverse nocuous agents. Nature, 138(3479), 32-32.
Selye, H. (1956). The stress of life.